Vi fikk vår første hund februar 2000. Da reiste vi til Stavanger og hentet hjem Jana.
Jana var fra Kennel Grå-Dverg, og var vår første dvergschnauzer. I første omgang ønsket vi kun en familiehund, som kunne bli en del av familien, og være med på tur og ikke minst være mors kjæledegge. Vi hadde ikke tatt stilling til om vi ville prøve utstilling, men var ikke fremmed for det.
Vi ble anbefalt å prøve, og hoppet i det, uten å ha noen anelse om hva hp, cert, bir/bim, big og bis var. Vår første utstilling var i Bjerkvik, da Jana var 5 måneder gammel. Hun ble 5. BIS Valp på sin første utstilling! Da var det gjort, og vi måtte bare prøve mer.
I en alder av 2,5 år ble Jana norsk utstillingschampion, og fikk 2 CACIB i Norge.
Jana var ikke den som var mest interessert i å være med på utstillinger, så siste gang vi stilte henne var i Odense i Danmark i 2005.
16. juni 2008 ble ikke akkurat som planlagt. Jana hadde vært dårlig ei stund, så det var på tide å besøke veterinæren. Jeg fikk da meldinga som jeg hadde fryktet noen ganger, men som tidligere regnet jeg med at alt ordnet seg til slutt. Denne gangen var det dessverre ikke mye å gjøre. Prognosene for at hun ville klare en operasjon til var veldig dårlig. Vi måtte da ta den tunge beslutningen å la henne slippe.... - ikke det vi ønsket, men det fornuftigste for Janas del. Sov søtt lille venn! Du vil alltid ha en plass i våre hjerter!
Siden vi syntes utstillinger var gøy, og likte rasen så godt, tenkte vi at vi måtte ha en hund til. Tenkte det var godt for Jana også. Forskjellen på å ha en eller to hunder er ikke stor, så da var det bare å finne en som passet til oss.
Etter hvert som vi kom mer og mer inn i utstillingsmiljøet, fikk vi kontakt med Kent Olsen, som er en del av Kennel Greypix . Vi var så heldige å få kjøpe Nora, og i juni 2003 ble hun en del av vår familie.
Nora er en tøff og sporty jente, med riktig schnauzer attitude. Vi var veldig spente på hva hun ville prestere i utstillingsringen når den tid kom.
Hennes første utstilling var arrangert av NKK i Narvik i en alder av vel 1 år. Det endte med hp og CERT. Utstilling nr 2 var i Tromsø og arrangert av Norsk Dalmantiner Klubb. Her ble det hp, CERT og BIR. Tredje utstilling arrangert av NKK i Trondheim, akkurat når hun hadde passert 15 md, og hadde mulighet for å bli NuCh, endte ikke som vi håpet på. Vi måtte få en "på tryne", og bli minnet om at dette skulle ikke være så enkelt!
Vi ga ikke opp, dro på hennes 4. utstilling til Leknes i Lofoten i august 2004, og der fikk hun sitt tredje CERT, som gjorde at hun fikk tittelen norsk utstillingschampion. Pr i dag har hun 3 CACIB i Norge. Vi har deltatt på utstilling i Sverige, Danmark og Finland, men nærmest blitt plassert på plassen bak CERTvinner. Likevel er vi veldig fornøyd med at Nora ble 2. beste tispe på Europavinner utstillinga i Helsinki, Finland i juni 2006! Hun konkurrerte med 44 andre tisper.
Våren 2006 bestemte vi oss for å parre Nora. Vi fikk hjelp fra vår oppdretter Kent Olsen i Greypix til å finne en passende hanne. Vi fikk benytte Ezüst Gránit Impuls, som gjestet kennel Mac Links i Göteborg i den tiden. Resultatet ble 5 valper; 4 gutter og ei pia. Lotte ble ikke solgt, og er nå for det meste mors hjerteknuser, noe som også hennes navn betyr.
Lotte er utrolig lik sin mor; har samme gemytt, og utseendemessig er hun heller ikke så ulik. Så langt har det gått veldig bra for Lotte på utstilling; 3 cert på 3 første utstillingene. (1 stort og 2 små.)
